Blir gullklokker lett ripete? Slik unngår du skader

Massivt gull (18 eller 14 karat)

Urkasser i massivt gull er det mykeste alternativet. 18 karat gull består av 75 % rent gull legert med sølv, kobber eller palladium for å gjøre det sterkere. Selv som legering ligger hardheten på omtrent 150 til 200 HV på Vickers-skalaen. Vanlig 316L-rustfritt stål har en hardhet på rundt 200 HV. Det betyr at en urkasse i massivt gull får synlige riper ved daglig kontakt med overflater som ikke ville ha ripet en stålkasse. Ripene forskyver materialet i stedet for å fjerne det, og derfor kan en urmaker polere massivt gull tilbake til den opprinnelige tilstanden – materialet er fortsatt der, bare omfordelt. Regelmessig polering fjerner en liten mengde materiale hver gang, noe som er verdt å tenke på over tid for tynne kanter på urkassen.

PVD-gullfarge på herdet stål

PVD-gullfarge (Physical Vapour Deposition) bindes til stålkassen på molekylært nivå i et vakuumkammer. Resultatet er en gullfarget finish som er betydelig hardere enn massivt gull. På herdet kirurgisk stål med en hardhet på 800 HV er materialet under belegget fire ganger hardere enn vanlig 316L-rustfritt stål. Den harde overflaten under PVD-laget motstår lette riper som ville satt merker i massivt gull. Selve belegget gir overflaten ytterligere hardhet. Derfor bruker Söner PVD-gullfarge over herdet stål med en hardhet på 800 HV i kolleksjonene Nostalgia og Amorous – dette er alternativet med gullfinish som er mest motstandsdyktig mot riper i denne prisklassen. For en fullstendig teknisk forklaring, se vår veiledning om PVD-gullbelegg på klokker.

Gullbelegg (galvanisering)

Vanlig gullbelegg påføres et uedelt metall i et tynt lag ved hjelp av elektrolytisk utfelling. Laget er vanligvis 0,5 til 2,5 mikrometer tykt. I motsetning til massivt gull forskyves ikke belegget – det slites gjennom. På områder med mye kontakt, som baklokket, spennen og endene på hornene, slites belegget bort og blottlegger uedelt metall etter noen års daglig bruk. Dette gir et ujevnt, flekkete utseende som ikke kan poleres bort. Det er mulig å legge på nytt belegg, men prosessen gjentar seg.

Rengjøringsmetoden avhenger av gulltypen. For alle typer: Bruk mildt såpevann og en myk tannbørste på kassen og lenken, skyll med rent vann og tørk umiddelbart med en lofri klut. Bruk aldri tannkrem – til tross for den utbredte anbefalingen på nettet inneholder tannkrem milde slipemidler som riper opp gulloverflater og sliter gjennom PVD-belegg over tid.

For massivt gull: En poleringsklut for smykker er trygg for å gjenopprette glansen på overflaten mellom profesjonelle behandlinger. For PVD i gulltone: Bruk samme klut, men med lettere trykk – belegget er hardere enn massivt gull, men tynnere, og poleringskluten er kun til overflatepolering, ikke til fjerning av riper. For gullforgylling: Unngå alle former for poleringsmidler. Bruk kun mildt såpevann og en klut.

For en mer detaljert veiledning som gjelder spesielt for Söner-gullklokker, se vår komplette veiledning til polering av en gullklokke hjemme.

Klokker av massivt gull har godt av profesjonell polering med noen års mellomrom for å gjenopprette finishen på kassen. En urmaker fjerner fine riper ved å polere kassens overflater forsiktig og opprettholder skillet mellom børstet og polert finish der det er aktuelt. Merk at hver polering fjerner en liten mengde materiale – dette bør tas med i betraktningen for tynne horn og kassekanter på klokker som brukes og poleres ofte gjennom flere tiår.

Klokker med PVD-belegg eller gullplettering kan ikke poleres tilbake på samme måte. Hvis belegget er betydelig slitt gjennom, er ny påføring av belegg eller gullplettering hos en spesialist eneste løsning. For en kvalitetsklokke med PVD-belegg som vedlikeholdes riktig, bør dette ikke være nødvendig før etter 5 til 10 år med daglig bruk.

Alle gullklokker som har vært utsatt for vanninntrenging, ekstreme temperaturendringer eller kontakt med kjemikalier, bør undersøkes av en urmaker så snart som mulig, uavhengig av typen kassefinish.