De reelle ulempene med kvartsklokker (en ærlig guide)

Kvartsur dominerer markedet. Over 90 % av alle ur som selges på verdensbasis, drives av kvartsurverk, og det er lett å forstå hvorfor. De er nøyaktige, rimelige, krever lite vedlikehold og finnes i alle prisklasser. For de fleste som kjøper sitt første ur, er kvarts det opplagte valget.

Men ingen teknologi er uten ulemper, og kvarts er intet unntak. Jo mer du lærer om urmakerkunst, desto tydeligere blir kvartsens begrensninger. Dette er ikke et argument mot kvartsur. Det finnes gode grunner til å eie et. Dette er en ærlig gjennomgang av hva du gir avkall på når du velger kvarts, slik at du kan ta et informert valg i stedet for å velge det på autopilot.

1. Batteriavhengighet

Den mest grunnleggende begrensningen ved et kvartsur er at det trenger et batteri for å fungere. Uten batteri stopper uret helt. De fleste kvartsbatterier varer mellom ett og tre år, avhengig av urverket og komplikasjonene, så det er uunngåelig at batteriet må byttes med jevne mellomrom.

For dem som bruker ur mer sporadisk, er dette en liten ulempe. En gullsmed eller et urverksted kan bytte batteriet på noen minutter for noen få pund eller dollar. Men det finnes reelle ulemper det er verdt å kjenne til:

• Miljøpåvirkning: Urbatterier er små, men de inneholder giftige materialer, blant annet kvikksølv, sølvoksid og litium. Millioner kastes hvert år.
• Stopper uten forvarsel: I motsetning til et mekanisk ur, som gradvis går saktere når det trekker seg ned, stopper et kvartsur ofte brått. Du oppdager det kanskje ikke før du allerede er forsinket.
• Kostnader ved langvarig bruk: Batteribytter blir en samlet utgift i løpet av ti års bruk. De er billige hver for seg, men dette er en kostnad som mekaniske og automatiske ur rett og slett ikke har.
• Puristens innvending: For seriøse samlere og entusiaster føles det grunnleggende sett i strid med urmakerkunsten å være avhengig av et engangsbatteri for å drive et ur. Et mekanisk ur er selvforsynt. Et kvartsur er avhengig av en forbruksvare utenfra.

Solcelledrevne kvartsurverk og kinetiske urverk løser delvis dette ved å hente energi fra lys eller bevegelse, men de har sine egne ulemper knyttet til lagringskapasitet og forringelse over tid.

2. Mindre håndverk og mekanisk kompleksitet

Et mekanisk urverk i toppklassen kan bestå av over 200 enkeltkomponenter, hver håndpolert, montert under forstørrelse og regulert av en erfaren urmaker. Gangsystemet, balansehjulet, drivfjæren: Hver del har en presis mekanisk funksjon, og samspillet mellom dem gjør et godt urverk virkelig imponerende å studere.

Et kvartsurverk består derimot av et kretskort, et batteri, en kvartskrystall og en trinnmotor. Det fungerer ved å sende en elektrisk ladning gjennom krystallen, som vibrerer nøyaktig 32 768 ganger i sekundet. En brikke teller vibrasjonene og flytter viserne ett trinn frem én gang i sekundet. Det er et elegant stykke elektronikk, men ikke urmakerkunst i tradisjonell forstand.

Dette er viktig av flere grunner:

• Samlervirke: Klokkesamlere er sjelden på jakt etter kvartsurverk. Samtaler om urmakerkunst dreier seg om komplikasjoner, finish og urmakere, og handler nesten utelukkende om mekaniske og automatiske klokker. Kvarts er stort sett fraværende i den verdenen.
• Mulighet for reparasjon: En dyktig urmaker kan bygge opp et mekanisk urverk på nytt igjen og igjen. Når kvartsmoduler svikter, blir de som regel byttet ut i stedet for reparert. Elektronikken forringes og er ikke laget for den typen langsiktig vedlikehold som holder en mekanisk klokke i gang i generasjoner.
• Følelsesmessig tilknytning: Dette er subjektivt, men det er reelt. Vissheten om at en klokke inneholder en liten motor som drives av noe annet enn en opptrukket fjær og århundrer med oppsamlet urmakerkunnskap, skaper et annet forhold til klokken enn vissheten om at den går på batteri og en krets.

Hvis du vil forstå hvordan mekanisk kompleksitet tar seg ut på håndleddet, tar guiden vår til de beste rektangulære klokkene for seg urverk, både kvarts og automatisk, i sammenheng med kassedesign og brukeropplevelse.

3. Tikket og hva det forteller deg

En av de mest iøynefallende egenskapene ved en kvartsklokke er sekundviseren. Den beveger seg i tydelige hopp på ett sekund, drevet av trinnmotoren som fører tannhjulene ett trinn frem én gang i sekundet. På de fleste kvartsklokker er dette en enkel måte å kjenne igjen urverket på.

På en mekanisk eller automatisk klokke beveger sekundviseren seg kontinuerlig, eller nesten kontinuerlig, avhengig av urverkets frekvens. En klokke som slår 28 800 vibrasjoner i timen, har en sekundviser som beveger seg i små trinn ti ganger i sekundet. For det blotte øyet ser dette ut som en jevn, flytende bevegelse.

Denne forskjellen handler om mer enn estetikk. Bevegelsen til en mekanisk sekundviser er et synlig uttrykk for urverket på innsiden. Den forteller deg at noe skjer, at energi overføres, og at tannhjulene går rundt. Kvartsviserens tikk forteller deg at en krets ble aktivert. Begge er nøyaktige. Det er bare den ene som er interessant å se på.

Det finnes høyfrekvente kvartsurverk som etterligner bevegelsen til en mekanisk viser, men de er sjeldne og bruker batteriet raskere. Det vanlige kvarts-tikket er fortsatt normen i det store flertallet av markedet.

4. Verdiensikkerhet

Kvartsklokker taper seg i verdi. Med svært få unntak vil en ny kvarts klokke være verdt betydelig mindre etter noen få år, og verdifallet fortsetter derfra. Dette gjelder ikke alle kategorier: En vintage Rolex Oysterquartz eller en Patek Philippe i kvarts fra 1970-tallet kan gå for store summer på auksjon. Men dette er unntak som skyldes merkets historie og den historiske konteksten, ikke selve kvartsurverket.

Kvarts klokker taper seg raskere i verdi enn mekaniske klokker av strukturelle årsaker:

• Masseproduksjon: Kvartsurverk produseres i enorm skala. De er ikke sjeldne, og knapphet er en av de viktigste faktorene som driver langsiktig verdi på klokker.
• Utskiftbarhet: Fordi kvartsurverk er modulære og utskiftbare, er det liten grunn til å vedlikeholde originalen. Klokken kan holdes i gang på en rimelig måte, men mister originaliteten i prosessen.
• Samlernes manglende interesse: Bruktmarkedet for klokker drives av samlere, og samlere overser stort sett kvarts. Auksjonshus, klokkemesser og seriøse forhandlere fokuserer nesten utelukkende på mekaniske klokker.
• Teknologisk aldring: Elektronikk eldes på en måte som mekaniske deler ikke gjør. Et urverk fra 1960-tallet kan få service og reguleres slik at det fungerer like godt som da det var nytt. Elektronikk fra samme periode er utdatert.

Hvis du kjøper en klokke som en investering eller noe du vil gi videre, er et mekanisk urverk nesten alltid det beste valget. Hvis du vil vite mer om hvordan du bør vurdere verdi i ulike prisklasser, kan du se guiden vår om de beste klokkene under 1000.

5. Begrenset levetid for elektronikken

Kvartsurverk er robuste på kort og mellomlang sikt. De tåler støt, temperaturendringer og daglig bruk godt. Men over lang tid forringes elektronikken i et kvartsur på måter som mekaniske komponenter ikke gjør.

Den integrerte kretsen i hjertet av et kvartsurverk har begrenset levetid. Kondensatorer tørker ut. Spoler korroderer. Selve kvartskrystallen er svært stabil, men kan drive litt over flere tiår. Noen eksklusive kvartsurverk er konstruert med tanke på service, men de fleste kvartsur på markedet er i praksis engangsprodukter når elektronikken svikter.

En mekanisk klokke består derimot av en samling metalldeler. Med riktig service hvert femte til tiende år kan et godt mekanisk urverk gå i det uendelige. Urmakere har holdt urverk fra 1700- og 1800-tallet i nøyaktig drift. Ingen kvartsur fra 1970-tallet går fortsatt med den opprinnelige elektronikken.

Dette er en av de mest undervurderte forskjellene mellom de to teknologiene. Kvarts vinner når det gjelder nøyaktighet og pålitelighet på kort sikt. Mekaniske klokker vinner når det gjelder levetid. Hvis du vil ha en klokke som kan overleve deg, er svaret nesten aldri kvarts.

6. Argumentet om sjel

Dette er vanskeligere å tallfeste, men det dukker opp i enhver seriøs samtale om kvarts kontra mekanisk, så det fortjener et direkte svar.

Klokkeentusiaster snakker om at mekaniske klokker har sjel. Det høres ut som reklamespråk, men peker på noe reelt. En mekanisk klokke er en maskin du kan se arbeide. Gjennom en gjennomsiktig bakside kan du se rotoren snurre, gangpartiet slippe løs, og balansehjulet svinge fram og tilbake seks eller åtte ganger i sekundet. Den er en kinetisk skulptur som tilfeldigvis også viser tiden.

En kvartsklokke gjør ingenting av dette. Urverket er forseglet, stillestående og lydløst. Det er ingenting å observere og ingenting å vedlikeholde. Du stiller den og glemmer den, noe som er svært praktisk, men også kilden til avstanden entusiaster beskriver. Forholdet mellom eier og objekt er transaksjonspreget snarere enn engasjert.

Dette er ikke en grunn til å avskrive kvarts. For den som ønsker en pålitelig, nøyaktig klokke med lite vedlikehold som ikke krever oppmerksomhet, er kvarts det fornuftige valget. Men hvis du vil ha en klokke som belønner nysgjerrighet og engasjement, vil kvarts før eller siden gjøre deg likegyldig.

7. Færre komplikasjoner det er verdt å ha

I urmakerkunsten viser komplikasjoner til alle funksjoner utover grunnleggende tidsvisning. En datovisning er en komplikasjon. En kronograf er en komplikasjon. En månefase, en gangreserveindikator, en tourbillon: alt dette er komplikasjoner. Innen mekanisk urmakerkunst er komplikasjoner den viktigste måten å demonstrere ferdigheter på, og de mest kompliserte mekaniske klokkene er blant verdens mest feirede objekter.

Kvarts kan etterligne mange av disse funksjonene elektronisk, og gjør det ofte både mer nøyaktig og billigere enn et mekanisk alternativ. En kvartskronograf er mer presis enn en mekanisk. En evighetskalender i kvarts trenger ingen justering på flere tiår. Når det gjelder funksjonalitet, går kvartsur ofte av med seieren.

Men de er ikke interessante på samme måte. En mekanisk kronograf drives av et søylehjul, en vertikal clutch, hendler og fjærer som samvirker i sanntid når du trykker på knappen. Kvartsvarianten utløser en krets. Begge måler forløpt tid. Bare den ene har noe det er verdt å se på.

For kjøpere som ønsker det visuelle uttrykket til en klokke med mange komplikasjoner uten kostnaden ved et mekanisk urverk, fyller kvarts dette behovet. Men for kjøpere som vil forstå hva de har på håndleddet, er komplikasjoner i kvartsur en lukket bok. Hvis du vil se nærmere på hvordan komplikasjoner fungerer i rektangulære urkasser, kan du lese guiden vår til de beste rektangulære klokkene.

8. Trenden går bort fra kvarts

Forbrukernes holdninger til kvarts har endret seg merkbart det siste tiåret. Yngre kjøpere, særlig de i tjue- og trettiårene, tiltrekkes i økende grad av mekaniske og automatiske klokker, til tross for høyere priser og krav til vedlikehold. Oppblomstringen av vintageklokkesamling, veksten blant uavhengige urmakere og den bredere kulturelle interessen for håndverk og proveniens har alle bidratt til denne endringen.

Det betyr ikke at kvarts er på vei ut. Kvarts vil fortsatt dominere i volum i overskuelig fremtid. Men det betyr at kvarts i stadig større grad forbindes med innstegssegmentet og det rent funksjonelle, mens mekaniske og automatiske klokker befinner seg der design, arv og betydning møtes.

Hos Söner lager vi klokker både med kvartsurverk og automatisk urverk. Kvartsmodellene våre har den samme gjennomtenkte rektangulære kassedesignen og svenske minimalistiske estetikken som de automatiske modellene våre, med den ekstra tilgjengeligheten som påliteligheten og prisen til kvarts gir. Men vi er ærlige om forskjellen. Hvis du ønsker en klokke som får større betydning over tid, som belønner oppmerksomhet og omsorg, og som har en reell sjanse til å vare lenger enn deg, er guiden vår til automatiske klokker verdt å lese før du bestemmer deg.

Så bør du kjøpe en kvartsklokke?

Kvarts er ikke et dårlig valg. Det er ofte det riktige valget. Hvis du trenger en pålitelig klokke til hverdags, hvis budsjettet er den viktigste begrensningen, hvis du ønsker nøyaktighet uten vedlikehold, eller hvis du kjøper en klokke til et bestemt praktisk formål, dekker kvarts alle disse behovene godt.

Ulempene nevnt ovenfor betyr mest for kjøpere som tenker langsiktig. Kjøpere som ønsker en klokke som stiger i verdi i stedet for å synke. Kjøpere som vil eie noe med mekanisk dybde og en tilknytning til urmakerkunstens historie. Kjøpere som vil gi noe av verdi videre til neste generasjon.

For disse kjøperne er kvarts et utgangspunkt snarere enn et mål. Det er der de fleste begynner, og det er helt greit å bli der. Men å vite hva du gir avkall på, er forskjellen mellom et standardkjøp og et informert valg.

Hvis du er klar til å utforske alternativet, kan du se hele utvalget vårt av rektangulære klokker og vår gjennomgang av hva som gjør en klokke til en god investering.